Aurapuls

Copyright:Samfunnsmagasinet.

Sentralenheten for fylkesnemndene informerer om at i løpet av 2010 ble det behandlet 1360 akuttplasseringer, samtidig som det var 961 ordinære omsorgsovertakelser.

Det som i utgangspunktet var ment til å vœre en snever unntaksregel, er blitt den store hovedregel innen norsk barnevernarbeid, og dette kan da umulig være i samsvar med Lov om barnevern.
Det virker som om så snart barnevernet mottar en anonym melding, blir det foretatt en akuttplassering.

Lov om barnevern §4-12

Vedtak om å overta omsorgen for et barn.

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a)

dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

b)

dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c)

dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d)

dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7

Hvis det har blitt truffet ett vedtak om akuttvedtak , skal dette sendes fylkesnemnda innen 24 timer og en nemndsleder skal foreta en prøving om grunnvilkårene er til stede innen 24 timer.

Dette gjør det fullstendig umulig for foreldrene å komme med noen form for innspill.

Foreldrene må da vente ca. 1 uke før nemnda kan behandle saken med partene og barneverntjenestens saksbehandlere tilstede .

Hvis fylkesnemnda opprettholder vedtaket, kan det klages videre med stevning til den lokale tingrett.

Der behandles den som hastesak og ett rettsmøte i tingretten finner vanligvis sted innen 4 uker.

Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet for å vœre ett kontrollorgan for sakkyndig arbeide i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen.

Barnevernloven skal omhandle det offentlige ansvar for utsatte barn og unge, og det er kommunenes barneverntjeneste som skal ha ansvaret for saksforberedelsen i en barnevernsak .

Saksbehandlingen reguleres av barnevernloven kap. 6 og 7 og Forvaltningsloven av 10. februar 1967. Dersom saken behandles av domstolene, reguleres saksgangen av Tvisteloven av 17. juni 2005.

En sakkyndig som engasjeres av barneverntjenesten til å utrede sak eller deler av denne, er underlagt de samme lover og regelverk som barneverntjenesten .

I følge barneverntjenesten §4-3, siste ledd, kan de sakkyndige kreve å få samtale med barnet i enerom uten at foreldrene eller andre foresatt er tilstede.

Barnevernloven, kapitel 7 inneholder regler om saksbehandlingen som omfatter tvang og dette er vedtak om omsorgsovertakelse, tilbakeføring av omsorg og institusjonsplassering og skal behandles av fylkesnemnda, som er organisasjonsmessig tilknyttet Barne, Likestillings, og Inkluderingsdepartementet.

Fylkesnemndas vedtak kan bringes til tingretten for rettslig overprøving.

Barnevernloven, §6-3 , annet ledd gies anledning til ett barns rett til å reise søksmål.

Oppnevnelse av sakkyndig i barnevernsaker skjer med hjemmel i Tvisteloven og det skal velges en sakkyndig som har den nødvendige kyndighet og erfaring, jf §25-3, annet ledd

Rammer for sakkyndig arbeide i barnevernsaker.

En sakkyndig som utfører arbeide på oppdrag av den kommunale barneverntjenesten eller foreldrene er “engasjert”, mens en som opptrer på vegne av en nøytral instans (fylkesnemnd eller domstol) er “oppnevnt”.

I Stortingsmeldingen nr. 39 (1995 – 1996) sies det følgende: Det er samtidig viktig å erkjenne at åpenhet og stadig fokus på barneverntjenestens arbeide ikke utvikler en kultur som strider imot de alminnelige borgernes verdier og rettsoppfatning.

Verdenserklæringen for menneskerettighetene, artikkel 10 understøtter dette:

“Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig av en uavhengig og upartisk domstol når hans eller hennes rettigheter skal fastsettes og når en straffeanklage skal avgjøres“.

Dette stemmer ikke mye med hva vi opplever av saksbehandling, spesielt i fylkesnemnda, der mange av fagdommere og og lekdommere jobber i barnevernet og er nære venner og kolleger med de ansatte i barnevernet.

De sakkyndige utredere får sakspapirene tilsendt fra barnevernet i lang tid i forveien og spørsmålet er da viktig hvor mye dette har å si for rapporten de skal skrive om en bestemt familie, særlig tatt med hensyn til at samtalene med partene kan foregå over telefon eller korte samtaler i hjemmet eller på ett offentlig kontor
Det er få som idag tviler på at barnevern er blitt en ny storindustri i Norge

Copyrignt:Samfunnsmagasinet.

Barnevernet blir idag sammenligner med KGB, CIA og Inkvisisjonen

Brian Gerrish, en tidligere marineoffiser bruker hele sin tid på å bekjempe overgrep fra barnevernet
For alle dere som blir angrepet av TERRORORGANISASJONEN BARNEVERNET , forstå at dette er ett angrep på familien som institusjon

.

Vinmonopolet må miste dette monopolet, sier stortingsrepresentant Harald T. Nesvik til Avisenes Nyhetsbyrå.Frp foreslår nå at butikker må få lov å selge øl med under åtte prosent alkohol. I dag er grensen 4,7 prosent.
– Der folk kjøper ordinært øl bør også sterkølet kunne kjøpes. Det er stadig flere som kjøper sterkøl i Sverige, sier Nesvik, og går inn for at alt øl skal ha laveste avgiftssats.
– Men er dette et stort folkekrav?
– Nei, men dette er en del av en større pakke knyttet til det som har med grensehandel å gjøre. Nå vi nå går inn i påsken, så valfarter nordmenn til Sverige for å gjøre sine innkjøp. Tollvesenet gjør stadig større beslag, også når det gjelder øl. Det handles generelt for 11 milliarder kroner i Sverige. Det taper vi norske arbeidsplasser på, sier Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann.
– Tidligere har det vært brukt som et alkoholpolitisk virkemiddel at sterkøl bare skal selges på Polet. Det er rett og slett bare tull. Dette har ingen ting med alkoholpolitikk å gjøre. Dette er bare symbolpolitikk, sier Nesvik. Mye av sterkølet brukes til mat, poengterer Frp-representanten.
Han mener at forslaget vil være med på å hjelpe norske nisjebryggerier, som ikke får lov å markedsføre produktene sine i Norge.
– Salget av sterkøl har økt sterkt den siste tiden, sier Nesvik.
Han er enig med Bryggeriforeningen, som hevder at de norske nisjebryggeriene har mye av æren for den økte interessen for norsk ølmangfold. Ved utgangen av august 2011 var det solgt drøyt 526.000 liter sterkøl med over 4,5 prosent alkohol. Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2010.
Hos Vinmonopolet har antall ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antall norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100, ifølge tall fra Vinmonopolet.Tollvesenets beslag av øl og vin fortsatte å øke i fjor. Spritbeslagene gikk kraftig ned. I 2011 beslagla Tollvesenet nesten 415.000 liter øl, en økning på nær 26.000 liter fra 2010 og åtte ganger så mye som i 2001.
Mens Systembolaget nesten har doblet sitt salg av sterkøl til nordmenn de ti siste årene, har salgsøkningen av brennevin nær stoppet opp. Spritsalget økte med beskjedne ti prosent de siste ti årene.
Nesvik vil over påske legge fram et Frp-forslag i Stortinget der det åpnes for at sterkøl skal kunne selges i dagligvareforetninger. Aldersgrensen settes til 18 år som på vanlig øl. Videre vil Frp senke avgiften på sterkøl, ved at det avgiftsbelegges som ordinært øl. (ANB) Hva mener du ?

Takk for svar i Aura Avis den 29. mars då. Synd du ikke kunne gi meg et håndfast svar på det eneste jeg spurte om, men greit. Jeg mener absolutt ikke at du lyver om noe som helst, og ei heller Vegvesenet. Men dog, tallenes tale er langt fra klare, og langt fra endelige. Nordøyvegen var kalkulert til 1,8 milliarder. Nå har beløpet kommet opp i nærmere 2,7 milliarder. Det må vel karakteriseres som en gedigen sprekk. De aller fleste prosjekt; bygging av et privathus, en ungdomsskole, et kulturhus eller en ny opera blir som regel langt dyrere enn beregnet. Og årsaken må jo være at vi ikke kan beregningens kunst.
Men det som er mest synd med denne Trollheimstunnelen er at det hele tiden har vært og er snakk om hva kommunestyrene i Sunndal og Surnadal har vedtatt og vil komme til å vedta. At andre tilliggende kommuner ikke har vært med på denne debatten er tragisk. Uansett årsak. At Fylket og Vegvesenet i sine planer helt ser bort fra de framtidige og evigvarende kostnader med lengre reisetid og reiselengde for de aller fleste er også tragisk. Ola Dunk på sitt beste. Jeg har ennå ikke snakket med en person som synes at det er greit med den lange tunnelen. Det blir omtrent som å bygge en flott veranda på solsiden av huset. Men det blir for dyrt å sette inn dør fra stua og ut på verandaen. Så vi må gå ut på andre siden av huset og gå rundt for å komme opp på verandaen. I tillegg har vi tinglyst at for fremtiden skal det være sånn. Så enkel tankegang har vanlige folk. Det kan ta noen år ekstra å få finansene på plass for et prosjekt som kan bli en berikelse for et større arbeidsmarked enn bare Sunndal og Surnadal. Men i disse kommunesammenslåingstider og sykehusstridtider bør en del politikere slutte å ri kjepphester og heller tenke på det som er gunstig for framtidens innvånere.
Som også andre har påpekt bør en opprusting av R 70 og bruk av tunnelmasse til dette sees på i sammenheng. Men et blandet prosjekt Fylkes-/Stam-veg er sikkert utopi.
Minnes med vemod hvor lykkelige vi på Tingvoll var da en bro over en liten bekk ble utvidet. Nå kom det nok snart til å bli skikkelig vegbredde på hele strekningen fra Tingvoll til Meisingset. Siden har intet skjedd!

Christian Koksvik

Omtrent 90% av alt gods som fraktes innenriks i Norge, går med trailere og lastebiler.
På enkelte strekninger fraktes faktisk hele 95% av godset vårt på mer eller mindre gode veier. Dette av stadig større og tyngre kjøretøy.
Dessverre er ikke Norge anno 2012 kommet særlig langt i utbyggingen av gode og miljøvennlige transportløsninger. Jeg mener at slik dette fungerer nå, er det en samfunnsøkonomisk “katastrofe”.
Det er en økt risiko for trafikkulykker, økt slitasje på vei og materiell, samt stor belastning for miljøet.
I etterkrigstidens Norge var vi en nasjon i rivende utvikling. Med god hjelp fra andre ble landet bygd. Også våre veier. Den tiden fantes ikke trailere med totalvekt over 50 tonn. Trafikken var liten sammenlignet med dagens. Vi har nok ikke hengt med i den enorme trafikkøkningen som har vært. For at samfunnet, les: distriktene, skal fungere, må gods og personer fraktes vha bil på veier som ikke holder den standard som kreves for en sikker og effektiv transportløsning. Jeg mener å ha hørt at fra Hitra går hele 50-60 trailere med fisk hver eneste dag på smale og svingete veier.
Det er kanskje på tide vi ser på andre transportløsninger. Der det er mulig bør mer og mer gods over på jernbane og båt. Vi må også bygge ut slik at vi faktisk kan påby trailere og andre å kjøre ombord på togvogner der det er hensiktsmessig. Vi kan ikke lenger risikere at vi kveles av store trailere hver gang vi beveger oss ut på veiene. Vi kan ikke risikere at miljøet forverres ytterligere, veiene ødelegges og antallet stygge trafikkulykker øker. Dette uten at vi som ansvarlige borgere
forsøker å gjøre noe med det. Vi er ikke “bygd” for å fortsette slik vi holder på nå.

Anders J.

I Aura Avis den 22. mars står det med fete typer at ”Brualternativet er dødt.” Og videre i artikkelen blir det sagt at du mener at brualternativet er dødt. At du og dine meningsfeller kjemper med nebb og klør for en lang tunnel er for så vidt helt greit. Alle har rett til å hevde sin mening. Men slik saken står i dag må vel et slikt oppslag i avisa og slike påstander lett bli oppfattet som hersketeknikk og ikke saklig informasjon. Mange avisinnlegg og meningsytringer har blitt publisert i lengre tid nå, og mange tall og kalkyler svirrer hit og dit. Det er så synd at dette prosjektet også blir framstilt som deltaker i NM hvor det er viktig å komme først i mål. Med tanke på ditt ettermæle er det nok lurt å ha litt is i magen og være villig til å ta inn over deg de gode argumentene som er mot en lang tunnel. Jeg siterer fra avisartikkelen: ”Men vi har tid til å utrede undersjøisk tunnel, det er jo mange år før det kan bli aktuelt å starte opp vårt prosjekt, sier Refstie. Han innser at det vil kreve en lang og hard politisk kamp over mange år før todalsfjordprosjektet er realisert.” Ja vel, enda godt at det er tid til noe da, så hvorfor ikke ta med brualternativet i samme slengen. Jeg tror faktisk at de fleste vil gå for det. Møtet som du og din kollega hadde med Vegvesenet og den fylkeskommunale veiadministrasjonen var naturlig nok i embeds medfør og har fått et skriftlig referat. Kan du være snill og oppgi saksnummer på dette. Jeg er nemlig svært interessert i å se hvem som har sagt hva på dette møtet.

Med hilsen Christian Koksvik.

Partene i arbeidslivet har barket sammen for å diskutere «IA-avtalen» – hvordan sykefraværet kan reduseres. Frp-leder Siv Jensen mener alle bør gå i seg selv og tenke på hvorfor de lar være å gå på jobben:
- Alle kjenner noen som benytter seg av en «tre dagers egenmelding» – men som ikke er syke. Si fra til dem, sier hun. Jensen trekker frem «nabokjerringa» til Gro Harlem Brundtland (Ap):
- Kanskje på tide å vekke liv i henne, spør Jensen.
Det var i en nyttårstale i 1996 at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland etterlyste «nabokjerringa», som et symbol på et trygt nabolag der folk bryr seg om hverandre. Hva synes du ?

Tine må betale de 43 millioner kronene dagligvarekjedene tapte på smørmangelen før jul. Ifølge Virke tapte matvarekjedene 43 millioner kroner på grunn av tomme hyller under den såkalte smørkrisen i fjor. Derfor må markedsregulatoren Tine dekker dagligvarekjedenes tap. Tine er både produsent og markedsregulator. Det er ingen andre enn Tine som har ansvaret for at Norge gikk tom for smør rett før jul. Jeg mener derfor det er rett og rimelig at Tine dekker tapet. Tine har selv innrømmet at smørmangelen skyldes en såkalt vurderingsfeil hos dem. Har du en rørlegger hjemme hos deg som gjør en dårlig jobb, er det en selvfølge at han må betale for vannlekkasjen som oppsto på grunn av slett arbeid. Det er det samme vi ser her.Det må også bli en fullstendig gjennomgang av markedsregulatorregimet i landbruket. Jeg mener norsk landbrukspolitikk må fornyes slik vi ser det gjøres flere andre steder i verden. FrP mener det er forbrukerne som taper på et system der enkeltaktører sitter på begge sider av bordet. Hva mener du ?