Aurapuls

Jeg må si jeg lurer for tiden. Hva skal jeg stemme i september?
Den ene lover mer enn den andre, og det ser heller ikke ut til at en lærer at det ikke lenger går å ta munnen for full, og at de tror den norske velgeren ikke husker fra morgen til midag. Ved siste valg ytret en representant fra ett parti, det var bare et pennestrøk å radere bort fattigdommen i Norge. Om det var så enkelt så gikk i alle fall pennen tom for blekk allerede i innsettelsen som statsråd?

Ett annet parti skulle redusere egenandelene innen helse og omsorg? Hvorfor økte da egenandelene mere enn konsumprisindeksen igjennom hele perioden fra de inntok regjeringskontorene? I dag klager leger og pasienter, at pasientene ikke har økonomi til rehabilitering, og i noen tilfelle nødvendig medisin? Til svar på dette sier partiets representant i regjering, det er meningen at en skal få flere uføretrygdede ut i jobb, og uten rehabilitering er ikke den uføretrygdede i stand til å jobbe? Samtidig er ikke partiet i stand til å høyne inntaket av yrkeshemmede i stat og kommune? Her ligger private bedrifter mange hestehoder forran stat og kommune. Hvem forstår slik politikk?

Så skulle det bygges veier i Norge. Jo da, det har da blitt noen flere km vei. Men hvem er det som betaler? Minimalt med penger til vei over statsbudsjettet og masse bomavgift! Da er det bilistene som betaler for de fleste km ekstra vei, og det er liten grunn til å slå seg selv på bryste og briljere over andre som ikke hadde penger annet enn til skattelette.
Og bilistene betaler ivrig de avgifter de er pålagt, engangsavgift, veiavgift, miljøavgift, ulykkesavgift igjennom forsikringen, miljøavgift tillagt i bensin og disel, veiavgift tillagt i bensin og disel, bomavgift og moms.

Dette godtar bilistene for å få et effektivt og mindre ulykkesbetont veinett, som igjen politikerne nekter å være med på å betale av de avgiftkronene de pålegger veifarende!
Intet annet land i Europa har en slik jungel av avgifter, når det gjelder avgifter på veitrafikk, og heller ikke noe land tilbakefører så lit penger til å forbedre komunikkasjonsforbedringer enn norske politikere. Er det rart at det koster penger, og at arbeidsplasser forsvinner fra Norge til land som har bedre kostnadsforhold for bedrifter og et mer effektivt transportnett enn Norge?

Da den borgelige regerte, er det en riktighet at de hadde mindre penger til rådighet enn de Rødgrønne til det meste, men alikevel bevilget de 0,9 prosent mindre til samferdsel enn de Rødgrønne, og skatte prosenten innkrevd skatt i forhold til innekt er lik den som de borgelige påla den norske skattebetaler, er det da grunn til kritikk? Og skatt på bil er den samme, med noen omprioriteringer. Er det rart at det største partiet i Norge er Sofa-demokratene?

Det et noe underlig spill som foregår blant høyrepartiene om dagen. Høyre og Fremskrittspartiet vil begge så gjerne regjere, og begge partiene vil ha statsministerposten – de blir ikke enige. Tidvis forsøker de – ganske krampaktig – å fortelle at de har som mål å bli enige om en felles politikk, dvs en plattform, som de kan regjere sammen på.
Sånn som Fremskrittspartiet surrer om dagen, er det pr dato vanskelig å få øye på hvordan den plattformen skal se ut.
Venstre og Kristelig folkeparti har liten sans for Fremskrittspartiet, og sier at de åpenbart ikke vil sitte i samme regjering som dem. Kan vi da risikere at Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre forsøker å danne regjering – med Fremskrittspartiet som støtteparti og garantist, slik vi opplevde det under Bondevik II-regjeringen?
Et par måneder før høstens Stortingsvalg virker alt både kaotisk og uryddig innen høyrepartiene – det er det i hvert fall ikke vanskelig å se for den vanlige kvinne og mann.
Og hva slags innhold politikken til høyrepartiene eventuelt vil se ut om de kom fram til en slags samarbeidskonstellasjon – synes å være ennå lengre i det blå. En ting synes i hvert fall å være klart; Den felles plattformen som de borgerlige eventuelt ønsker å regjere sammen på, politisk kan bli ganske fjernt fra innholdet i partiprogrammene som de respektive partiene nylig har vedtatt – og som skal være partienes velgergaranti.
Det kan virke som om Fremskrittspartiet nå har gitt opp å komme i regjering, når man ser de siste utspillene deres. Den verdensomspennende finanskrisen, og tiltak for å demme opp mot virkningen av den i Norge er et fraværende tema i Fremskrittspartiet. Selv under Fremskrittspartiets landsmøte, nevnte Siv Jensen (Fremskrittspartiet) bare en eneste gang finanskrisen i landsmøtetalen sin. Så opptatt er man av å trygge arbeidstakeres arbeidsplasser i Fremskrittpartiet. Det er verdt å merke seg.
Krampaktig ser vi nå at ”klovneriet” har overtatt i Fremskrittspartiet.
Salg av brennevin fra bensinstasjoner – døgnet rundt er et eksempel på en slik sak. Mens mange er fortvilte over ikke å ha inntekter nok til å betale løpende regninger til livsopphold, og ønsker seg trygge arbeidsplasser, jubler enkelte Fremskrittspartisympatisører over forslaget om tilgang til brennevin hele døgnet.
Et annet forslag er at organisasjoner, som jf Fremskrittspartiets definisjon betraktes som ”edder og galle”, skal miste retten til offentlig støtte. Så sterk er toleransegrensene, og så sterk er inkluderingen i Fremskrittspartiet.
Personer som mottar enkelte typer offentlig stønader skal underlegges en slags døgnrytmeplan, er et tredje forslag. Det må være viktigere å inkludere disse i samfunnsengasjement.
Rasering av kulturbudsjettet er et fjerde forslag, som jeg opplever som et slags intolerant forslag fordi innen Fremskrittspartiet er det bare kulturtiltak som Frp definerer som fornuftige som har livets rett.
Asylmottak i Afrika er et femte forslag. Det sier de til tross for at Fremskrittspartiet hevder de står for kristne verdier. Kristne verdier tilsier at nestekjærlighet og det å ikke dømme andre mennesker står sentralt.
Ovennevnte ”klovneri” tilsier vel at Fremskrittspartiet har innsett at regjeringsoppdrag er i ferd med å bli en fjern drøm, og innretter seg deretter. Fremskrittspartiet et tilbake på sitt gamle spor hvor de rendyrker ”klovneriet”, og frelser sine tilhengere.
Det er godt at det finnes et godt alternativ – den sittende rød-grønne regjeringen! Folk bør i hvert fall tenke seg godt om hvordan stemmeseddelen bør anvendes.

Anbefaler deltakelse på sonen "Ytringer fra LO-medlemmer fra Oslo og innlandet

Pårørende til eldre og pleietrengende i Oslo, etterlyser 360 plasser på pleiehjem som forsvant da FRP og Høyre tok over makten i Oslo. De pårørende ønsker å få vite hvor de ble av ? De pårørende ønsker også å få vite om det er dette med å la pleiehjemsplasser forsvinne er en del av FRP sin politikk ved å forandre Norge?