Aurapuls

Vi, tre damer i vår beste alder, sitter på en kafe i Amfisenteret på Sunndalsøra og koser oss med en kopp kaffe,midt på blanke formiddagen en vanlig tirsdag i oktober. På nabobordet sitter fire-fem mannfolk, litt eldre enn oss, de fleste av dem pensjonister. På bordet bortenfor mannfolkene sitter en mann alene, ihvertfall en stund….
Plutselig kommer en alkoholiker inn og slår seg ned ved bordet til mannen, la oss for moro skyld kalle ham PL, som til da har sittet alene, Alkoholikeren snakker med PL, gir ham penger, og PL reiser seg og går ut. Vi er ikke dummere enn at vi skjønner med en gang at PL går på polet for å handle drikkevarer til den stakkars alkoholikeren, og vi snakker høyt oss i mellom bordene at dette er både ulovlig og straffbart. Etter en stund kommer PL tilbake med en plastpose fra Rema som kamuflerer posen fra vinmonopolet og flasken i denne.
Du hadde flaks denne gangen, PL, at ingen av oss kontaktet lensmannen eller fulgte etter deg ned på polet slik at du ble nektet å handle der. Neste gang er det sannsynligvis det vi gjør, og det blir nok ikke noe særlig kjekt å få på rullebladet…

Det ble en voldsom debatt da offentliggjøringen av skattelisten kom i går. De samme partiene som sist, og til og med en minister fra AP kritiserte åpenheten rundt vårt skattesystem.
Åpenhet er en vesentlig ting godt forankret i grunnloven samt offentlighetsloven.
Det som er viktig med å ha åpenhet når det gjelder vårt skattesystem er for det første, fordi åpenhet er viktig for at demokratiet skal fungere. Innbyggerne har krav på å vite hva som foregår rundt dem. Hemmelighold må derfor være svært godt begrunnet, og ikke misbrukes for å oppnå fordeler for spesielle grupper.

For det andre, fordi offentliggjøring gir innsyn i forhold som er viktige for om hver enkelt av oss vil være villige til å bidra til fellesskapet. Innsyn gjør det vanskelig å slippe unna som nullskatteyter og bidrar til en sunn og viktig debatt om skattesystemet vårt.
De som pleier å være for hemmelighold, er gjerne de som har litt å skamme seg over når de står ansikt til ansikt med vanlige folks innsats for fellesskapet. Det er også åpenbart, at de som har mest ressurser er de flinkeste til å gjemme unna penger i ulike skattehull. Å vise fram dette, er både rettferdig og riktig.

For en tid tilbake, ikke lengre enn til valgkampen. Der vi kunne, ved hjelp av skattelistene, enkelt regne ut hvor mye de 100 rikeste ville tjene på om Frp og Høyre kom til makten, og fjerne formuesskatten. En av disse ville f.eks. tjene 13 millioner kroner i året. Da var to millioner i støtte til Frp for blåbær å regne. Dette var viktig informasjon for offentligheten, ikke minst i et valgår.

For det fjerde: Løgner avsløres blir lettere avslørt. NHO kjørte f.eks. fram et av sine medlemmer som “skatteoffer” i valgkampen. Eric Saudan ble kjørt fram, her var en mann som ble rammet hardt og brutalt av den urettferdige formuesskatten. Et enkelt søk, viste seg at mannen ikke hadde betalt formuesskatt overhodet. Pinlig, ja. Men det kunne vært verre. Denne saken kunne bidratt til å slå beina under en viktig skatt for å utjamne forskjeller og skape rettferdighet.

Jeg er enig med økonomiprofessor Terje Hansen i at det ville være ødeleggende for skattemoralen i Norge om flertallet av milliardærer her i landet ikke lenger betalte skatt. Og det er nettopp det som vil skje hvis vi gjør som Frp, Høyre og NHO får viljen sin i og avvikle formuesskatten.

Ulempene ved offentliggjøring av skattelistene oppveies nok av fordeler og sunn debatt. Men det er samtidig helt klart at media med fordel kan være mindre skandaleorienterte i sin journalistiske dekning ved offentliggjøringen når skattelistene offentliggjøres. Det er et ansvar journalister og redaktører må ta.