Jeg må si jeg lurer for tiden. Hva skal jeg stemme i september?
Den ene lover mer enn den andre, og det ser heller ikke ut til at en lærer at det ikke lenger går å ta munnen for full, og at de tror den norske velgeren ikke husker fra morgen til midag. Ved siste valg ytret en representant fra ett parti, det var bare et pennestrøk å radere bort fattigdommen i Norge. Om det var så enkelt så gikk i alle fall pennen tom for blekk allerede i innsettelsen som statsråd?

Ett annet parti skulle redusere egenandelene innen helse og omsorg? Hvorfor økte da egenandelene mere enn konsumprisindeksen igjennom hele perioden fra de inntok regjeringskontorene? I dag klager leger og pasienter, at pasientene ikke har økonomi til rehabilitering, og i noen tilfelle nødvendig medisin? Til svar på dette sier partiets representant i regjering, det er meningen at en skal få flere uføretrygdede ut i jobb, og uten rehabilitering er ikke den uføretrygdede i stand til å jobbe? Samtidig er ikke partiet i stand til å høyne inntaket av yrkeshemmede i stat og kommune? Her ligger private bedrifter mange hestehoder forran stat og kommune. Hvem forstår slik politikk?

Så skulle det bygges veier i Norge. Jo da, det har da blitt noen flere km vei. Men hvem er det som betaler? Minimalt med penger til vei over statsbudsjettet og masse bomavgift! Da er det bilistene som betaler for de fleste km ekstra vei, og det er liten grunn til å slå seg selv på bryste og briljere over andre som ikke hadde penger annet enn til skattelette.
Og bilistene betaler ivrig de avgifter de er pålagt, engangsavgift, veiavgift, miljøavgift, ulykkesavgift igjennom forsikringen, miljøavgift tillagt i bensin og disel, veiavgift tillagt i bensin og disel, bomavgift og moms.

Dette godtar bilistene for å få et effektivt og mindre ulykkesbetont veinett, som igjen politikerne nekter å være med på å betale av de avgiftkronene de pålegger veifarende!
Intet annet land i Europa har en slik jungel av avgifter, når det gjelder avgifter på veitrafikk, og heller ikke noe land tilbakefører så lit penger til å forbedre komunikkasjonsforbedringer enn norske politikere. Er det rart at det koster penger, og at arbeidsplasser forsvinner fra Norge til land som har bedre kostnadsforhold for bedrifter og et mer effektivt transportnett enn Norge?

Da den borgelige regerte, er det en riktighet at de hadde mindre penger til rådighet enn de Rødgrønne til det meste, men alikevel bevilget de 0,9 prosent mindre til samferdsel enn de Rødgrønne, og skatte prosenten innkrevd skatt i forhold til innekt er lik den som de borgelige påla den norske skattebetaler, er det da grunn til kritikk? Og skatt på bil er den samme, med noen omprioriteringer. Er det rart at det største partiet i Norge er Sofa-demokratene?